tirsdag 20. mars 2012
onsdag 7. desember 2011
Tøm teksten + refleksjon av modernisering
en nye revolusjonen i Norge kommer. Fossefall blir bygget ut og kraftlinjer blir bygget. 1909 bygges Bergenbanen ut. I 1905 går vi ut av unionen med Sverige og i 1913 får også kvinner stemmerett i Norge. Første verdenskrig brøt ut i 1914, og når den var ferdig i 1918. Det brøt ut et voldsomt børskrakk i 1929 og 1930 årene er preget av streiker og mye dårlige forhold generelt før andre verdens krig bryter ut i 1939 i Europa. Krigen kommer til Norge i 1940.
2 A. Tradisjonalisme og modernisme er de to litterære hovedtendensene vi finner i periode 1900 – 1945.
2B. Tradisjonalisme: Er en fortsettelse på den episke realismen fra 1800-tallet.
Modernisme: det var lite tillit til det moderne samfunnet. De hadde ikke stor tro på fremskritt, femmedhet og rotløshet.
3.Ekspresjonismen er den utre virkelighet som blir fremstilt ved hjelp av sterke farger i spesielt kunsten. Forfatterne lar verkene sine påvirke av subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De tenker ikke lenger på stilmønster om hvordan tekstene skal bygges opp.
4A. Surrealistene er inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. Kunsten er basert på at den må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene. Det vil si at det ikke er funnet må, men det ligger i tankene og drømmene, slik at det virker mer ekte. To Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernisme handler mye om å modernisere seg altså utvikle seg på mange forskjellige områder. Det er f.eks at klesstilen ble annerledes, håret fikk nye sveiser, bedre arbeidsverktøy, stort sett ting som gjorde ting kulere, men også mer praktisk. Modernisering er også for frihet i alle samfunn over hele verden.
2 A. Tradisjonalisme og modernisme er de to litterære hovedtendensene vi finner i periode 1900 – 1945.
2B. Tradisjonalisme: Er en fortsettelse på den episke realismen fra 1800-tallet.
Modernisme: det var lite tillit til det moderne samfunnet. De hadde ikke stor tro på fremskritt, femmedhet og rotløshet.
3.Ekspresjonismen er den utre virkelighet som blir fremstilt ved hjelp av sterke farger i spesielt kunsten. Forfatterne lar verkene sine påvirke av subjektive opplevelser og uttrykksmåter. De tenker ikke lenger på stilmønster om hvordan tekstene skal bygges opp.
4A. Surrealistene er inspirert av Freud og Marx' lære om menneskenes muligheter til frigjøring. Kunsten er basert på at den må søke stoffet sitt i underbevisstheten og i drømmene. Det vil si at det ikke er funnet må, men det ligger i tankene og drømmene, slik at det virker mer ekte. To Surrealister er Andrè Breton og Salvador Dalì
Modernisme handler mye om å modernisere seg altså utvikle seg på mange forskjellige områder. Det er f.eks at klesstilen ble annerledes, håret fikk nye sveiser, bedre arbeidsverktøy, stort sett ting som gjorde ting kulere, men også mer praktisk. Modernisering er også for frihet i alle samfunn over hele verden.
onsdag 23. november 2011
Knut Hamsun
Knut Hamsun ble født den 4. August 1859 i Vågå under navnet Knud Pedersen. Oppveksten til Hamsun var tøff, og det ble spesielt vanskelig når han som 9-åring måtte flytte til onkelen sin. Onkelen hans var veldig streng, sterkt religiøs og trangsynt. Hamsun trivdes veldig dårlig her. Han prøvde å rømme en del ganger, men etter at disse ble mislykket flyttet han senere bort derfra når han ble 14 år. Han var en Norsk forfatter og står for mange som den personen som var opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1920, og forfatterskapet strekker seg over mer enn 70 år. Det blir sagt blant veldig mange at når Hamsun ga ut gjennombruddsromanen Sult fra 1890, innvarslet det 20. århundre.
Hamsun bodde 2 ganger innom USA i sitt historiefylte liv. Første gang bodde han der fra februar 1882 til høsten 1884, og den andre gangen fra høsten 1886 til sommeren 1888. Han reiste som en helt alminnelig turist og jobbet med en hel del forskjellige ting under oppholdet, som for eksempel jordarbeider, grisepasser og handelsbetjent. Han hadde veldig store forventninger til USA når han reiste over første gangen, men ble skuffet jo mer han ble kjent med det mektige landet. Han mente at USA hadde blitt et pengevelde. At det var kapitalen som rådde, og ikke folket.
Når han kom tilbake til Europa i 1888 slo han seg til ro i København. Her fikk han nesten med det samme introdusert folket for første del av det som skulle bli hans gjennombruddroman, Sult. Dette kom fram i avisene og mange spekulerte i hvem som var forfatteren av dette mesterverket. I 1889 kom navnet hans frem i mediene, og et drøyt år senere fikk han sitt store litterære gjennombrudd.
Knut Hamsun giftet seg for første gang med Bergljot Beck i 1898 og fikk en datter sammen, men ekteskapet fungerte ikke og det ble fort slutt. Hamsun giftet seg på ny i 1909 med skuespilleren Marie Andersen. Hun var 22 år yngre enn ham, men de holdt livet ut med hverandre.
Hamsun har skrevet en rekke kjente verker, men de mest kjente er kanskje gjennombruddsromanen Sult, Pan som kom i 1894 og Victoria som kom i 1898. Her beskrev han sin store kjærlighet.
Hamsun døde 19. februar 1952.
tirsdag 6. september 2011
1.milepæl særemne
Hodejegerne – frå bok til film
Handlingsreferat del 1:
Hodejegerne er den åttande boka til den kjende kriminalforfattaren Jo Nesbø. I denne boka bryt han ned barrieren om Harry Hòle og viser fram ein heilt ny hovedperson. Hovedpersonen i hodejegerne er heilt annleis enn tidlegare hovedpersoner Nesbø har skrive om, og heitar Roger Brown. I denne boka byter han òg frå å skrive ein politiroman til å skrive boka som ein thriller.
Roger Brown er ein elegant, respektert og veldig smart mann. Han virkar som ein beherska person som har full kontroll over alt, og som ikkje har mykje problem og stress i hverdagen. Han er ikkje veldig høy, men det kompenserer han med sin vanvittige selvtillitt. Roger bur på Oslos vestkant, er kjent for å vere Noregs beste hodejeger, og er i tillegg saman med ein usedvanleg ven gallerieier med namn Diana. Det er veldig mykje Brown skjuler for sin elska. Spesielt det at han har veldig dårleg økonomi i tilhøve til kva ein slik dame som Diana krev. Deira luksusliv gjer slik at Brown må ty til andre inntektskilder for å få økonomien til å gå rundt. Galleriet til Diana hjelper ikkje stort, såg Roger må finne på andre metodar. Dermed intervjuar han kandidatane sine, kartlegg alt om privatliva deira, interessene deira og interessa deira for kunst. For det er nemleg ein ting Brown er meir interessert i å høyre om, nemleg om kandidatane eig noko verdifull kunst. Deretter inviterer han til eit anna intervju. På dette intervjuet er han sjølv ikkje med, men i staden heime i huset til kandidatane for å sikre seg alt av verdifull kunst.
Det å gjere Diana glad er det som tyder aller mest for Roger. Det einaste han ikkje vil gje henne, og som òg er eit av hennar største ynskjer, er eit barn. Han er redd for at Diana skal elske barnet meir enn han sjølv. Elles lever Roger og Diana som ein dans på roser.
Man kan trygt seie at Roger Brown er ein oppegåande person. Han har nesten alltid ein plan for kva han gjer, og er veldig gjennomtenkt. Alle intervjua hans går som regel på å finne den riktige personen til ein jobb. Det er det alle kandidatane trur. Den eigenlege sanninga er at Roger er ute etter all den kostbare kunsten deira. Måten han går fram på i intervjua sine og korleis han får tak i all informasjonen, er fascinerande. Det er tydeleg at det er ein mann ein skal ha respekt for.
”Du sit her føre meg som ein av seks kandidatar til ein slik lederjobb. Eg trur ikkje du kjem til å få han. Det er fordi du manglar renommé. Munnen hans opna seg som ein protest, men som aldri kom. Eg kasta meg tilbake i den høyryggede stolen som skreik til. "Herregud, menn, du har søkt på denne jobben! Det du skulle gjort, var å få ein stråmann til å tipse oss om deg, og late som du ikkje visste om det når vi hadde kontakta deg. Ein toppleiar skal headhuntes, ikkje kome ferdig skutt og partert."
Brown går alltid direkte på sak, utan noko slags form for hemningar. Man ser på han som ein person med fornuft og intelligens, men innerst inne skjuler det seg berre ei sanning. Roger Brown er ein tjuv, ein svindlar.
Handlingsreferat del 1:
Hodejegerne er den åttande boka til den kjende kriminalforfattaren Jo Nesbø. I denne boka bryt han ned barrieren om Harry Hòle og viser fram ein heilt ny hovedperson. Hovedpersonen i hodejegerne er heilt annleis enn tidlegare hovedpersoner Nesbø har skrive om, og heitar Roger Brown. I denne boka byter han òg frå å skrive ein politiroman til å skrive boka som ein thriller.
Roger Brown er ein elegant, respektert og veldig smart mann. Han virkar som ein beherska person som har full kontroll over alt, og som ikkje har mykje problem og stress i hverdagen. Han er ikkje veldig høy, men det kompenserer han med sin vanvittige selvtillitt. Roger bur på Oslos vestkant, er kjent for å vere Noregs beste hodejeger, og er i tillegg saman med ein usedvanleg ven gallerieier med namn Diana. Det er veldig mykje Brown skjuler for sin elska. Spesielt det at han har veldig dårleg økonomi i tilhøve til kva ein slik dame som Diana krev. Deira luksusliv gjer slik at Brown må ty til andre inntektskilder for å få økonomien til å gå rundt. Galleriet til Diana hjelper ikkje stort, såg Roger må finne på andre metodar. Dermed intervjuar han kandidatane sine, kartlegg alt om privatliva deira, interessene deira og interessa deira for kunst. For det er nemleg ein ting Brown er meir interessert i å høyre om, nemleg om kandidatane eig noko verdifull kunst. Deretter inviterer han til eit anna intervju. På dette intervjuet er han sjølv ikkje med, men i staden heime i huset til kandidatane for å sikre seg alt av verdifull kunst.
Det å gjere Diana glad er det som tyder aller mest for Roger. Det einaste han ikkje vil gje henne, og som òg er eit av hennar største ynskjer, er eit barn. Han er redd for at Diana skal elske barnet meir enn han sjølv. Elles lever Roger og Diana som ein dans på roser.
Man kan trygt seie at Roger Brown er ein oppegåande person. Han har nesten alltid ein plan for kva han gjer, og er veldig gjennomtenkt. Alle intervjua hans går som regel på å finne den riktige personen til ein jobb. Det er det alle kandidatane trur. Den eigenlege sanninga er at Roger er ute etter all den kostbare kunsten deira. Måten han går fram på i intervjua sine og korleis han får tak i all informasjonen, er fascinerande. Det er tydeleg at det er ein mann ein skal ha respekt for.
”Du sit her føre meg som ein av seks kandidatar til ein slik lederjobb. Eg trur ikkje du kjem til å få han. Det er fordi du manglar renommé. Munnen hans opna seg som ein protest, men som aldri kom. Eg kasta meg tilbake i den høyryggede stolen som skreik til. "Herregud, menn, du har søkt på denne jobben! Det du skulle gjort, var å få ein stråmann til å tipse oss om deg, og late som du ikkje visste om det når vi hadde kontakta deg. Ein toppleiar skal headhuntes, ikkje kome ferdig skutt og partert."
Brown går alltid direkte på sak, utan noko slags form for hemningar. Man ser på han som ein person med fornuft og intelligens, men innerst inne skjuler det seg berre ei sanning. Roger Brown er ein tjuv, ein svindlar.
torsdag 1. september 2011
onsdag 24. august 2011
Jens Stoltenberg vs Siv Jensen
Jens Stoltenberg er en av de mest erfarne partilederne vi har i Norge, og han trives svært godt i direktesendte debatter og som taler. Jens kjennes ofte igjen som at han aldri snakker om seg selv, men at han hele veien snakker saklig. Han har en etos-appell, der folk ser opp til han etter store ting han har gjort. Dette er for eksempel etter den tragiske hendelsen som rammet Norge 22. Juli 2011. Da stod han fram i pressen og støttet vår nasjon, og jeg vil også si at han innimellom brukte et snev av patos-appell. Retoriske evner som Stoltenberg har er at han er meget humoristisk. For eksempel da han i 2003 kom med utsagn som ”skolen har overlevd svartedauden”.
Siv Jensen er en helt annen type politiker og taler. Hun har en mer patos-appell, der hun prøver å få folkene på sin side med å være følelsesladet i enkelte debatter og taler. Jeg personlig synes ikke dette fungerer, og synes ikke hun klarer å slå helt gjennom med dette. Det som i høyere grad gir mer virkning er hvordan hun styrer debattene til sin fordel ved å provosere de andre motdebattantene og hele tiden vil ha en finger med i spillet. Siv bruker mye gjentakelser i talene sine, og begynner ofte setningene med de samme ordene. Debatantene har ikke veldig lang tid på hver tale eller debatt, men Siv er veldig god til fort å komme til poenget, altså gå rett på "narratio". Dette betyr fortelle/historie, og dette gjøres for å få seernes oppmerksomhet.
Hvis du for eksempel ser på videoene lenger opp på bloggen ser man klart og tydelig at Jens Stoltenberg er svært saklig, trekker absolutt ikke på smilebåndet, men alikevell får frem punktene sine bedre enn noen andre. Siv Jensen derimot bruker som sagt en patos-appell og er følelsesladet under hele intervjuet.
Siv Jensen er en helt annen type politiker og taler. Hun har en mer patos-appell, der hun prøver å få folkene på sin side med å være følelsesladet i enkelte debatter og taler. Jeg personlig synes ikke dette fungerer, og synes ikke hun klarer å slå helt gjennom med dette. Det som i høyere grad gir mer virkning er hvordan hun styrer debattene til sin fordel ved å provosere de andre motdebattantene og hele tiden vil ha en finger med i spillet. Siv bruker mye gjentakelser i talene sine, og begynner ofte setningene med de samme ordene. Debatantene har ikke veldig lang tid på hver tale eller debatt, men Siv er veldig god til fort å komme til poenget, altså gå rett på "narratio". Dette betyr fortelle/historie, og dette gjøres for å få seernes oppmerksomhet.
Hvis du for eksempel ser på videoene lenger opp på bloggen ser man klart og tydelig at Jens Stoltenberg er svært saklig, trekker absolutt ikke på smilebåndet, men alikevell får frem punktene sine bedre enn noen andre. Siv Jensen derimot bruker som sagt en patos-appell og er følelsesladet under hele intervjuet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)