Snorre Sturlason
Snorre Sturlason ble født 1178/79, og var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av ”Heimskringla”, Snorres kongesagaer. Han fikk ikke vokse opp hos foreldrene sine, men som lærling hos sin fosterfar(Jan Lòftsson), datidens høvding, og omtalt som islandsk klokeste mann. Han fostermor var en norsk dronningsdatter. Der lærte Snorre å lese, skrive, lære latin og andre fag.
Snorre har vært i Norge 2 ganger før. Den første gangen når Norge skulle velge ny konge, og Snorre støttet skule. Han fikk etter hvert mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Skule planla et opprør på Håkon, den andre som var favoritt til å vinne valget i Norge, og siden Snorre støttet Skule ble han stemplet som forræder. Når Snorre dro tilbake til Norge andre gangen var Håkon blitt konge, og Skule gjorde opprør.
Etter at Skule angrep kongen, og tapte, sendte kongen ut folk for å drepe Snorre. Han sendte mange menn hjem til gården til Snorre, og han døde i sin egen kjeller 23.september 1241.
mandag 27. september 2010
tirsdag 7. september 2010
Fabel av Markus Gulbrandsen
Utvidet:
Det var en gang en sønn og en far som bestemte seg for å kjøpe et esel. Faren het Espen og sønnen hadde fått navnet Preben. De dro lykkelige og lystige av sted til landsbyen for å finne seg det hårete dyret de så gjerne ønsket seg. Etter de hadde vært i byen og kjøpt seg et esel, bestemte de seg for å gi det et navn av ære. De tenkte lenge og vell, men til slutt kom de frem til et navn begge var fornøyde med, nemlig Marco. De bestemte de seg for å ta en lang omvei hjem for å bli bedre kjent med det nye dyret deres. En jente kom forbi og så dumt på dem. ”Hvorfor sitter ikke i det minste en av dere på ryggen til eselet”, sa hun. Mannen satte seg så på eselets rygg etter hva sønnen hadde sagt. Så kom det en eldre mann forbi. Han spurte så hvorfor mannen kunne være så slem å la hans stakkars sønn gå til fots.
Deretter satte sønnen seg på eselryggen, mens faren gikk ved siden av. Når de så hadde gått et stykke til møtte de en gammel dame. ”For en frekkhet! Hvordan kan du la en gammel mann gå ved siden av mens du som er så ung sitter og hvile deg”?
Da satte faren seg opp på eselryggen bak sønnen sin, og de trasket videre på sin vei for å komme seg hjem. De hadde det veldig fint, helt til en ung jente stoppet dem! ”Hvorfor kan dere være så slemme og la det stakkars dyret ha to sånne tunge mannfolk oppå seg”? Da var både far og sønn veldig lei av alle folkene, så de fant en pinne, bandt eselet fast til pinnen, og bar det mellom seg resten av veien. Egentlig ved man ikke hvor de har blitt av, eller hvor de har gått fordi det er ingen som noen gang har truffet dem siden!
Forkortet:
En mann, og hans sønn var ute på tur med det ny innkjøpte eselet sitt. Etter å ha gått en stund møter de en bonde som sier at en av dem må sitte på ryggen til eselet, og faren stiger på. De går videre, før de blir stoppet av en dame som sier at de må bytte plass, og de gjør som mannen sier. Etter nok en stund treffer de på to gubber som sier at hun synes synd på faren som må gå, og han setter seg på ryggen bak sønnen. De går enda et stykke før de møter en jente som synes synd på eselet. De tar en pinne, binder eselet fast til det og går hjem!
http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/Aesop/Far_sonn_esel.htm
Det var en gang en sønn og en far som bestemte seg for å kjøpe et esel. Faren het Espen og sønnen hadde fått navnet Preben. De dro lykkelige og lystige av sted til landsbyen for å finne seg det hårete dyret de så gjerne ønsket seg. Etter de hadde vært i byen og kjøpt seg et esel, bestemte de seg for å gi det et navn av ære. De tenkte lenge og vell, men til slutt kom de frem til et navn begge var fornøyde med, nemlig Marco. De bestemte de seg for å ta en lang omvei hjem for å bli bedre kjent med det nye dyret deres. En jente kom forbi og så dumt på dem. ”Hvorfor sitter ikke i det minste en av dere på ryggen til eselet”, sa hun. Mannen satte seg så på eselets rygg etter hva sønnen hadde sagt. Så kom det en eldre mann forbi. Han spurte så hvorfor mannen kunne være så slem å la hans stakkars sønn gå til fots.
Deretter satte sønnen seg på eselryggen, mens faren gikk ved siden av. Når de så hadde gått et stykke til møtte de en gammel dame. ”For en frekkhet! Hvordan kan du la en gammel mann gå ved siden av mens du som er så ung sitter og hvile deg”?
Da satte faren seg opp på eselryggen bak sønnen sin, og de trasket videre på sin vei for å komme seg hjem. De hadde det veldig fint, helt til en ung jente stoppet dem! ”Hvorfor kan dere være så slemme og la det stakkars dyret ha to sånne tunge mannfolk oppå seg”? Da var både far og sønn veldig lei av alle folkene, så de fant en pinne, bandt eselet fast til pinnen, og bar det mellom seg resten av veien. Egentlig ved man ikke hvor de har blitt av, eller hvor de har gått fordi det er ingen som noen gang har truffet dem siden!
Forkortet:
En mann, og hans sønn var ute på tur med det ny innkjøpte eselet sitt. Etter å ha gått en stund møter de en bonde som sier at en av dem må sitte på ryggen til eselet, og faren stiger på. De går videre, før de blir stoppet av en dame som sier at de må bytte plass, og de gjør som mannen sier. Etter nok en stund treffer de på to gubber som sier at hun synes synd på faren som må gå, og han setter seg på ryggen bak sønnen. De går enda et stykke før de møter en jente som synes synd på eselet. De tar en pinne, binder eselet fast til det og går hjem!
http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/Aesop/Far_sonn_esel.htm
Abonner på:
Innlegg (Atom)