fredag 3. desember 2010

Hamlet

Hamlet:
Spørsmålet er – å være eller ikkje:
Om det gjør meir storsinnet å tåle
Ein valdlige skjebnes kast og pil regn, enn¨
Å ta til våpen mot et hav av sorger,
Og slukne dei i trass? Å sove, dø –
Meir er det ikkje; Si at søvnen slokke
Kvar hjertesorg og tusen ristingar
Som kroppen arvar – ja, eit endelikt
Vel verdt å drømme om; å sove, dø.
Å sove, kanskje drømme. Det er haken;
For dødens drømmer følgjar dødens søvn
Når vi har snodd oss ut av livets skinn,
Og derfor stopper vi. Vi overveier
Og får eit langt liv i elendighet.
For kven kan tåle verdens pryl og spott,
Tyrannars trykk og arrogant forakt,
En kjærleik som hånes, rettslig somme,
Betente embetsmenn og alle spark
Som avskum langer ut mot den som tiar,
Viss regnskapet kan slettes, gjørast opp
Med ein sløv dolk? Kven gadd å bære lasten,
Å slite livet ut med pust og pes
Viss ikkje angst for noe etter døde,
Eit ukjent land som ingen reisande
Kan vende heim frå, lamslo viljen vår,
Og gjorde at vi velgar dagens nød
Og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheita gjør alle til kujoner;
Og dermed vil den resolutte glød
Lett bleikne under tankens gustne skinn,
Og verksemder som har kraft og meining
Vil bøye av og miste kravet på
Og kallast handling. – Rolig nå, min vakre
Og herlige Ofelia. – Huske å be
For alle mine synder.

mandag 27. september 2010

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason ble født 1178/79, og var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av ”Heimskringla”, Snorres kongesagaer. Han fikk ikke vokse opp hos foreldrene sine, men som lærling hos sin fosterfar(Jan Lòftsson), datidens høvding, og omtalt som islandsk klokeste mann. Han fostermor var en norsk dronningsdatter. Der lærte Snorre å lese, skrive, lære latin og andre fag.

Snorre har vært i Norge 2 ganger før. Den første gangen når Norge skulle velge ny konge, og Snorre støttet skule. Han fikk etter hvert mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Skule planla et opprør på Håkon, den andre som var favoritt til å vinne valget i Norge, og siden Snorre støttet Skule ble han stemplet som forræder. Når Snorre dro tilbake til Norge andre gangen var Håkon blitt konge, og Skule gjorde opprør.

Etter at Skule angrep kongen, og tapte, sendte kongen ut folk for å drepe Snorre. Han sendte mange menn hjem til gården til Snorre, og han døde i sin egen kjeller 23.september 1241.

tirsdag 7. september 2010

Fabel av Markus Gulbrandsen

Utvidet:
Det var en gang en sønn og en far som bestemte seg for å kjøpe et esel. Faren het Espen og sønnen hadde fått navnet Preben. De dro lykkelige og lystige av sted til landsbyen for å finne seg det hårete dyret de så gjerne ønsket seg. Etter de hadde vært i byen og kjøpt seg et esel, bestemte de seg for å gi det et navn av ære. De tenkte lenge og vell, men til slutt kom de frem til et navn begge var fornøyde med, nemlig Marco. De bestemte de seg for å ta en lang omvei hjem for å bli bedre kjent med det nye dyret deres. En jente kom forbi og så dumt på dem. ”Hvorfor sitter ikke i det minste en av dere på ryggen til eselet”, sa hun. Mannen satte seg så på eselets rygg etter hva sønnen hadde sagt. Så kom det en eldre mann forbi. Han spurte så hvorfor mannen kunne være så slem å la hans stakkars sønn gå til fots.
Deretter satte sønnen seg på eselryggen, mens faren gikk ved siden av. Når de så hadde gått et stykke til møtte de en gammel dame. ”For en frekkhet! Hvordan kan du la en gammel mann gå ved siden av mens du som er så ung sitter og hvile deg”?
Da satte faren seg opp på eselryggen bak sønnen sin, og de trasket videre på sin vei for å komme seg hjem. De hadde det veldig fint, helt til en ung jente stoppet dem! ”Hvorfor kan dere være så slemme og la det stakkars dyret ha to sånne tunge mannfolk oppå seg”? Da var både far og sønn veldig lei av alle folkene, så de fant en pinne, bandt eselet fast til pinnen, og bar det mellom seg resten av veien. Egentlig ved man ikke hvor de har blitt av, eller hvor de har gått fordi det er ingen som noen gang har truffet dem siden!

Forkortet:
En mann, og hans sønn var ute på tur med det ny innkjøpte eselet sitt. Etter å ha gått en stund møter de en bonde som sier at en av dem må sitte på ryggen til eselet, og faren stiger på. De går videre, før de blir stoppet av en dame som sier at de må bytte plass, og de gjør som mannen sier. Etter nok en stund treffer de på to gubber som sier at hun synes synd på faren som må gå, og han setter seg på ryggen bak sønnen. De går enda et stykke før de møter en jente som synes synd på eselet. De tar en pinne, binder eselet fast til det og går hjem!

http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/Aesop/Far_sonn_esel.htm

tirsdag 18. mai 2010

Islansk film

Handlingsreferat:

Filmen handler om en islandsk jente som har bodd i USA en stund, og flytter hjem til Island. Hun har med seg en stor hemmelighet, nemmelig at hun er lesbisk. Hun er fryktelig redd for at noen av de andre ungdommene skal få vite det, men forteller det til en gutt på fest.

Jeg vil si at temaet i filmen er det å klare å omstille seg fra et miljø til et nytt, uten å føle at man ikke passer inn

Islansk språk:

Språket til islendingene er helt uforståelig, og det virker som om det er veldig gammelt. Det er mange navn som slutter på ur og ir, son og dottir, og jeg tror det bestemmer om det er jente eller gutt.

Jonathan og Markus G

fredag 23. april 2010

Mino er en veldig liten, søt gutt på 6-7 år som ikke ønsker noen vondt. Han hjelper de fleste når noen trenger hjelp, og han liker spesielt å hjelpe sin far med å fange sommerfugler for eksesmpel. Fortellingen er fotalt i 3.person, og virker som en helt uvitene person. Gleder meg til fortsettelsen.
Hilsen Markus

onsdag 17. mars 2010




Teksten "forever young" handler for det meste om det å være ung. Man vil alltid leve evig, og da som regel som ung og barnslig. Den kan også handle om det at noen er så heldige å få leve til man dør av alderdom, mens noen kan dø av ulykker eller lignende.
Forfatteren til denne sangen har skrevet sangen fordi han/hun mener at alle kan ikke være like heldig her i livet, og det finnes mye som man kan betrakte som urettferdig.

fredag 5. februar 2010